Robotassistert ureter-ureterostomi for ureterstiktur
UrologiUreter (urinlederen) er lokalisert retroperitonealt på bakre bukvegg og er godt beskyttet mot ytre traumer.
Skader på ureter (urinlederen) er derfor sjeldne.
80% av ureterskadene er iatrogene, dvs. forårsaket av kirurgiske inngrep, slik som åpen bukkirurgi, laparoskopisk kirurgi eller endouretrale inngrep, slik som kirurgi for ureterstein,
Mange av de iatrogene ureterskadene blir ikke erkjent peroperativ, men først dager, uker eller måneder etter kirurgi.
Ser man på insidens av ureterskader etter prosedyrer oppsummerer EAU det slik:
Ureterskader etter uretroskopiske prosedyrer, eks, steinkirugi: slimhinne abrasjon 0,3-4,1%, ureterperforasjon 0,2-2,0%, uretravulsjon 0-0,3%.
Ved colorectal kirurgi oppstår skader av ureter imdd insiders 0,5-10%.
Ved gynekologiske inngrep er laparoskopisk hysterektomi ansvaring for ureterskader i 0,2-6,0%.
Ved åpen retropubisk prostatektomi oppstår ureterskader med en insidens på 0,05-1,6%, mens det ved robotassistert prostatektomi oppstår ureterskader med lavere insidens; 0,05-0,4%.
Kort sagt: ureterskader er ikke uvanlig ved bekkenkirurgi med en insidens på 1-10%.
Skader kan oppstå ved termalskade (varme instrumenter, eks. ligeringsinstrumenter, laser), ved ligatur, omstikning, påsettelse av klips, utilsiktet deling av ureter, helt eller delvis.
Noen ureterskader kan behandles med JJ-stent, ballondillatasjon (ved etablert striktur), ved rekonstruksjonsinngrep som ureter-ureterostomi eller re-implantasjon av ureter i urinblæren, ved transureter-ureterostomi, ureter-ileum-interponat eller autotransplantasjon. En sjelden gang kan en ureterskade føre til livsvarig anvendelse av perkutan pyelostomi, evt. nefrektomi.