Inguinal hernie og testisretensjon

Inguinal hernier (lyskebrokk) er en svært vanlig lidelse. For eksempel utføres det mer enn 800 000 lyskebrokk operasjoner hvert år i USA. Lyskebrokk utgjør ca. 75% av alle bukveggsbrokk. Risikoen for å utvikle et lyskebrokk i løpet av livet er ca. 27% for menn og 3% for kvinner.

Behandling av lyskebrokk er som regel kirurgisk. Åpen tilgang med tensjonsfri nettplastikk er vanligst, men laparoskopisk tilgang med nettplastikk er blitt vanligere, og resultatene er minst like gode som ved åpen operasjon. Fordelene med laparoskopisk tilgang er redusert postoperativ smerte med lavere forbruk av opioidanalgetika, samt kortere rekonvalesens med tidligere retur til normale aktiviteter og arbeid. Hos erfarne kirurger er operasjonstid omtrent lik uavhengig av operasjonstilgang. Laparoskopisk brokkplastikk utføres med en av de tre følgende teknikker: TAPP (Transabdominal PrePeritoneal), TEP (Total EkstraPeritoneal) og IPOM (IntraPeritoneal Onlay Mesh), hvor IPOM bare benyttes sjelden og på utvalgte pasienter.


Testisretensjon (retentio testis, kryptorkisme, manglende testikkeldescens) innebærer at testikkelen ikke er beliggende i pungen. Det betyr at testikkelen har stoppet opp langs sin descensbane fra bukhulen til pungen. Testikkelen kan da ligge i bukhulen, i lyskekanalen eller ligge ectopisk, dvs. i lysken, på låret eller i perineum. Testisretensjon kan være ensidig eller bilateral og forekommer hos ca. 3% av fullbårne guttebarn og opp til 30% av prematurt fødte gutter. Tilstanden er forbundet med redusert spermatogenese hvor bilateral testisretensjon medfører azoospermi dersom tilstanden forblir ubehandlet. Unilateral tilstand synes ikke å redusere fertiliteten selv om spermietallet er redusert. Testisretensjon er assosiert med 4-5 ganger øket risiko for testikkelcancer. Tilstanden bør derfor alltid opereres.



Se filmen:

Klikk her